De fleste av oss tenker nok på togsimulatorer som dataspill; en underholdende anledning til å manøvrere enorme kjøretøy i en virtuell verden. Da de første togsimulatorspillene for folk flest kom på markedet i 2001, fantes det imidlertid allerede lignende programvare, men for annet bruk: De aller mest avanserte togsimulatorene er de som brukes til opplæring og trening av togpersonell.
Avansert programvare
Det finnes øvingssimulatorer for de fleste transportmidler, men togsimulatorene er blant dem med mest komplisert programvare. Sammenlignet med for eksempel en flysimulator, stiller togsimulatoren høyere krav til modelleringen av omgivelsene, som farer forbi i både høy og lav hastighet, og som i tillegg legger sterke føringer for hvordan toget kan manøvreres. Og nettopp det siste, nemlig å trene på en trygg og energiøkonomisk kjørestil, hører til det man kan øve seg på i en togsimulator for profesjonelle. Fordi man øvelseskjører i en virtuell virkelighet, og ikke på ekte skinner med ekte tog, er det dessuten enklere å bruke tid på den teoretiske bakgrunnskunnskapen mens man øver. I tillegg kan man trene på situasjoner som er så utfordrende eller farlige at det kan være uforsvarlig å øve på dem under ordinær øvelseskjøring.
Fra bordversjonen til naturtro førerkabiner
Selve de fysiske simulatorene fins i mange utgaver – fra bordversjonen til etterligningene som er så naturtro at man kan glemme det ikke er et ekte tog man betjener. De såkalte nano-simulatorene er mobile og på størrelse med en vanlig datamaskin. Her vises både skinnegangen, omgivelsene rundt og førerpanelet på skjermen, og du betjener instrumentene virtuelt, ved hjelp av tastetrykk eller med musemarkøren. Nano-simulatorene egner seg godt til å drille og automatisere prosedyrer. De kompakte simulatorene kommer i ulike utførelser og størrelser, men er flyttbare, selv om de er store nok til at du kan sitte i dem. Detaljer som bevegelsen til toget er mer virkelighetsnært gjengitt. Kompakte simulatorer er moderat plasskrevende, samtidig som de gir en mer realistisk kjørefølelse. Imidlertid er førerpanelet erstattet med en touch-screen eller andre forenklede gjengivelser, og det er omgivelsene snarere enn selve togbetjeningsdelen som oppleves ekte. Til sist kommer de mest avanserte fullkabinsimulatorene, som er helt naturtro gjengivelser av førerrommet på et gitt tog. Med unntak av noen få eksemplarer som er installert i lastebiler, og derfor kan kjøres rundt fra lærested til lærested, er de ikke flyttbare. Fullkabinsimulatorene blir betjent på sedvanlig vis via pedaler og spaker, brytere og knapper på førerpanelet, mens de virtuelle omgivelsene vises på «vinduet» foran deg.
Unikt simulatorsenter i Norge
I Norge fikk jernbaneskolen på Grorud et nytt simulatorsenter i 2011. Det er 400 kvadratmeter stort, og inneholder seks togførerkabiner og en togledersentral med tre trafikksimulatorer. Førerkabinene ser ut som styrhusene på flytoget, men kjøre- og kommandoegenskapene kan programmeres til flere togtyper. Det som gjør dette simulatorsenteret unikt, er, at togførerkabinene og trafikksimulatorene kan kobles til hverandre. Slik kan lokomotivførere og togledere øve på realistisk kommunikasjon, ved at toglederne styrer signalene som lokomotivførerne kjører etter. Grafikken gjengir de ekte togstrekninger vi kjenner fra turer på skinnene, enten det nå er som togførere eller passasjerer hvor vi har kikket ut av vinduene.